Kvinner - Utseende spiller mindre rolle

Mange kvinner(gjerne kanskje de yngre?) tror at det holder med å være vakker. Så lenge de er det så kan de oppføre seg slik de vil. Makan hvor feil de tar. Du kan være så jævlig pen du bare vil, men om du er negativ, slenger dritt om alt og alle, og ikke har noe vettug å snakke om, så spiller det ingen rolle om du scorer 10 på ytre skjønnhets skalaen. Ingen som vil ha deg til noe annet enn ligg uansett. Sorry, men det er sant. 

Silikon, botox og det som er hører ikke hjemme i en menneske kropp. Men før jeg gunner på videre, så er det helt klart at noen kvinner ønsker endring i bryst størrelse, fordi de er veldig flatbrystet å vil ha mer "normale" pupper. Den skjønner jeg. Til de som har normale bryst, men som i tillegg sprøyter inn 800 ekstra gram i hver pupp, det er bare unaturlig og langt i fra sexy. Husk, min mening. Noen digger det helt sikkert?

Botox i leppene? Ser for meg å kysse de leppene. Googlet opp Botox: 

"Botox er et merkevarenavn på giften botulinum toxin type A. Giftstoffet framstilles fra bakterien Clostridium botulinum som forårsaker botulisme."

Hm, jeg er skeptisk til å kysse gift lepper. Googlet litt mer:

"Botox blokkerer et signalstoff nervene i kroppen benytter til å sende meldinger til bl.a. muskler. Dette fører til at nervene ikke får gitt de beskjedene de skal til musklene, og musklene klarer ikke å trekke seg sammen."

Alt for skjønnheten. Vet ikke, men å kødde til nervesystemet for å se bedre ut? Eller noen ser jo helt sinnsyke ut. GOOGLE "Catwoman". 

Det jeg vil frem til i innlegget er at utseende spiller en rolle, men ikke så mye som mange damer tror. En sjarmerende smilende og morsom dame som er naturlig vakker vinner over ei barbie girl som har neste botox innsprøyting som samtale emne. Eller som jeg hørte en vakker dame si, "jeg blir ikke sjalu med mindre hun er finere enn meg." 

syringe with botox
Licensed from: imarin / yayimages.com


 

Ha en fin dag!

 

#bloggno #botox 

Psyko damer- har de fellestrekk?

Jeg kjenner en fyr, en onkel av en nevø til min tante. Blir det da min bror eller? Neida, ikke denne gangen. 

sexy
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


Racerbil kvinnen

Denne mannen datet da en dame eller to en kort stund. Hun var vakker og morsom, impulsiv og kul. En litt gutte jente, men også svært så feminin. En dame som de fleste menn ville tenkt "wow, finnes der en kul dame som man også kan ha som kone?". (Begynner å lure på om det finns?).

Denne damen var veldig omgjengelig, smilende og sjarmerende når de var ute blant folk. Godt likt av alle. Men bak fasaden skjulte det seg ei kvinne som var sykelig sjalu, kontrollerende og rett og slett gal. Hun stilte spørsmål om alt. Hvorfor var du ute? Hvem var den du snakket med? Har du ligget med henne? Spørsmålene bare haglet inn. Mest urimelige beskyldninger kom hun med. Han klarte å komme seg ut av forholdet før det gikk for langt. Til han traff ei ny. 

Man skulle tro han hadde lært, men nei det hadde han ikke. Han falt for samme type kvinne, ei tøff, vakker, sexy, impulsiv rype som var med på det meste, spesielt om adrenalinet gikk opp. Igjen trodde han at han hadde truffet "the one", men akke som. Hun var like sjalu bak lukkede dører. Ba han slutte å snakke med folk. Ba han slutte å være seg selv. Ironiske er at ei kvinne gjerne faller for en mann nettopp fordi han er omgjengelig og sjarmerende, men hun kommer til å bruke resten av sitt liv til å forandre han. Ganske teit spør du meg. 

Han fyren jeg kjenner er ikke alene om dette. Har hørt lignende historier. Felles med de kvinnene er at de er vakre, morsomme, midtpunktet og uredde ute blant andre, men hjemme er de kontrollerende usikre psyko damer. Jeg håper at dette er maks uflaks å at ikke alle er sånn, da vil ikke jeg treffe ei slik. 

Er det da slik at de damer som virker mer stille, litt "kjedelige", mindre impulsive, er det de kvinner som man faktisk kan være seg selv med? 

Jeg skriver fra levra og har ikke sjekket om her er statistikker eller rapporter som støtter mine utsagn, og det er klart at disse tingene mest sannsynlig er tilfeldigheter, men syns det er så pussig. 

Ha en fortryllende dag med en du kan være deg selv med! 

 

 

#bloggno #kvinner #gal #blogg

Hva vil du i dette livet?

Så hva er dine dypeste drømmer og mål? Hva ønsker du å oppnå her på denne kloden?

Er det bilen du drømmer om som du kanskje får råd til når du er femti? Vil du ut og redde verden? Hjelpe de i nød?

Spør deg selv. Hva vil du? Det er et viktig, men utrolig vanskelig spørsmål å svare på. Sikkert ingen fasit svar på det heller. Våre mål og ønsker er i stadig endring  og vi blir vel ikke helt tilfreds uansett?

Jeg personlig kjenner jeg at jeg vil mer. Vil mer enn det jobben min gir meg. Den gir meg penger til å få mat på bordet, ferie, og klær til ungene. MEN jeg vil ikke jobbe for penger. Dessverre må vi det. Hva hvis man fikk lønn til å drive med det man ønsket?

Life and Death
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com


Se for deg at du står opp en morgen. Forskjellen er at du får samme lønn som alltid, men i stedet for å gå på den vanlige jobben kan du gå til den jobben, prosjektet eller hobbyen du ønsker. Hvor fantastisk ville ikke det vært? Jeg hadde nok tatt med meg datamaskinen og skriveblokken for å skrive videre på manuset mitt. Skrive i åtte-ti timer hver dag? Hadde vært ferdig på kanskje seks mnd i stedet for et par år. Gitt ut boken og så startet på oppfølgeren. Ikke for pengene sin del, men fordi det er det jeg vil gjøre med mitt liv. Blir det masse penger så drar jeg på reise. Se verden før jeg dør.

Sitter mange mennesker i høye stillinger med alt av ting penger kan kjøpes for. En del av dem er ikke lykkelige. De står opp og vil heller dra en annen plass enn den jobben som fører dem i en tidlig grav. 

Ta et blank ark og en penn. Skriv ned de tre viktigste tingene du vil oppnå eller gjøre i livet. Bare for moro skyld. Om man gjør denne øvelsen tror jeg man blir overrasket over det som havner på arket. Og for mange havner ikke jobben på listen i det hele tatt. Havner ikke på min liste i alle fall. 

 

Ha en fin dag!

 

 

#blogg #bloggno #hverdag 

Hva hvis vi bare ga litt faen?

Hva er det verste som kan skje? En liten kommentar? Litt baksnakking kanskje? En ting er sikkert, man dør ikke av å si NEI noen ganger. Man kommer fremdeles til en eller annen slags himmel selv om man gir litt faen! 

I dag går toget fortere enn noensinne. Teslaen akselerer fortere enn en formel 1 bil. Vi må fra A til B fortere enn de andre. Vi skal gjøre mer på et døgn enn noensinne. Og etter mange år med forbud mot supersonisk flyvning lanserer Boom Supersonic planer for et nytt passasjerfly (ny Concorde som går jævlig fort).

Train moving fast in tunnel
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Hadde våre tipp oldeforeldre sett hvor mye vi stresser ville de dødd av hjerteinfarkt bare ved synet av oss. Hvorfor gjør vi det? Hvorfor stresser vi så enormt? Jeg merker jeg skriver "vi", men det er fordi jeg tror at de fleste løper fra det ene til andre mer enn man behøver. Jeg føler jeg ikke har hatt rumpa min på en stol siden jeg var nitten. Voksen livet har gått non stop. Et evig jag, et evig mas. 

Nå som det nærmer seg jul. Gud bedre meg hvor mye greier man skal være med på. Hvor mange basarer, loddbøker, baking og julekalendere skal man være med på? Hvor mange ganger har jeg bare vurdert å pakke å stikke til en øde øy? Mange.

Man kan jo alltids si nei, men da er man de foreldre som ikke bidrar. Det merker ungene og deres venner igjen. Så man har liksom ikke noe valg? Vi vil jo at barna våre skal bli voksen å kunne se tilbake å si at mine foreldre deltok på alt mulig. Eller vil de tenke at foreldrene mine deltok og planla så mye at de glemte av ungene? 

Kanskje fokuset skal skiftes til å heller gi mer av seg til ungene sine direkte enn via andre ting? Gjøre mer familie ting alene uten alt det styret? Lett er det ikke. For hvis alle gir faen så vil der aldri skje arrangementer lenger og det er jo trist. Så vi må vel leve i denne boblen av stress å håpe på det beste. 

Skal ikke være enkelt. Ha en fin dag!

 

#bloggno #famile #blogg

 

Våg å drømme! Gi opp? No way!

Antar de fleste bloggere liker å skrive? Jeg laget denne bloggen nettopp fordi jeg liker det. Blogget noen dager nå og skal innrømme at det er jo supert om noen tar seg tid til å lese. Og liker dere det som blir skrevet så er jo det helt konge. 

IKKE GI OPP!

Jeg jobber for tiden med mitt tredje manus. De to foregående manuser sendte jeg inn til forlagene, og fikk nei fra dem. Noe jeg egentlig visste. Det var vanlig krim historie, uten det mest fantastiske plott eller karakterer. Den første manuset var mest for min egen del. Ville se om jeg klarte å fullføre et såpass stort prosjekt, få det fra A til B. Bli ferdig var målet. Og når jeg klarte det så hadde det underveis dukket opp nye ideèr til mer. Også krim med de samme karakterene, men hovedpersonen byttet jeg ut. Siden jeg fikk nei på det også så var det faktisk et forlag som tipset meg i å skrive noe helt annet. Ikke krim som alle andre. Så mitt tredje manus er ganske så annerledes.

Jeg lever i den troen at jo flere nei man får jo nærmere er man et ja! Bare det at de fleste som ikke fikk sine drømmer oppfylt ga seg så altfor fort. James Patterson fikk 40 ish NEI før et forlag ga han en sjanse. Stephen King det samme. For å ikke snakke om Sylvester Stallone og hans Rocky manus. Felles for disse mennene er at de aldri ga seg. De tok lærdom av sine avslag, skjerpet sansene og kjørte på helt til noen svarte JA! 

Jeg sitter her og skriver motiverende ord til meg selv da jeg i siste tiden ikke har vært så flink med å skrive videre på min tredje bok. Gått i stå. Også en grunn til å skrive blogg, for da skriver man i det minste mens man venter på at historien skal løse seg. Har troen på den og den kommer ut via eget forlag og salgskanaler som man selv kan administrere. Vil sikkert skrive mer om det etterhvert. 

Dream Big Note Means Ambition Future Hope
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


Husk også at det selvsagt ikke bare holder å drømme, du må ta kontroll over det du vil oppnå og hver dag gjøre noe som gjør at man kommer et steg nærmere. Det er bedre med små steg i riktig retning enn ingen i det hele tatt. Drømmer kommer ikke landende i fanget på deg mens du ser på "Stranger things" på Netflix. DU MÅ JOBBE FOR DET!

 

Ha en fin dag!

 

 

#bloggno #blogger #alternativ #fjell #hverdag 

 

 

 

 

 

 

 

 

The Minimalists - Jeg digger dem!

For spesielt interesserte?

Jeg har fulgt med litt på disse gutta et par år nå. Fant hjemmesiden deres ved en tilfeldighet da jeg googlet "minimalisme". Ville gjøre en endring. Tar min historie en annen gang. 

De startet med å slutte hver sine velykkede karrierer. Begge jobbet innenfor markedsføring og salg (forstår dette etterhvert). Unge og lovende. Hele fremtiden fremfor seg. En fremtid med masse penger som de kunne kjøpe seg en hel masse ting som de ikke brukte. Og det gjorde de begge. Gikk fra hybel, til leilighet, til enebolig med dobbel garasje stappet med ting. Og fremdeles under tretti år gamle!

En dag endret det seg, men for å ikke skrive dette så langt skal jeg korte ned .De hoppet av vannvogna og gikk sin egen vei. De sluttet nærmest på dagen. Solgte eller ga vekk alt overflødig eiendeler. Startet en blogg "Theminimalists.com" . Fikk mange tusen tilhengere og egen dokumentar på Netflix. Sjekk den ut!

(Anbefaler også boken under, men alt som står der finnes på hjemmesiden deres uansett)

 

De reiser nå verden rundt og holder foredrag om dette med eiendeler og impulskjøp. Disse to forsøker ikke å selge inn at man ikke skal eie ting. De forsøker å gjøre oss bevisst på kjøpsvalgene og impulskjøp. De ønsker det vi kjøper faktisk skal ha en verdi for oss. Det skal bety noe, men viktigste av alt ha en nytteverdi. Ikke en "show of" verdi ("Show of" er noe du har kjøpt for å vise frem. Status symbol).

Nå har de gått i samarbeid med en bag produsent for å ironisk nok til å ha tingene våre med når vi skal ut på reise. Så de er blitt forretningsmenn igjen, men denne gangen styrer de skuten selv og gjør sine egne valg. Respekt!

De har lært meg å holde igjen for impulskjøpene. De har gjort meg bevisst på dritt kjøp. Dvs at når jeg gjerne før kjøpte en gitar, så dropper jeg det nå. Da venter jeg til jeg faktisk har penger oppspart til den jeg vil ha. Den jeg har drømt om i ti år. Så klart dersom den gitaren jeg faktisk vil ha er på tilbud, så kjøper jeg den mest sannsynlig, dersom jeg har nok penger. Har også endret syn på kvalitet og kvantitet. Nå venter heller på å kjøpe den tingen jeg faktisk ønsker meg. Jeg kjøper ikke noe i påvente av det jeg ville ha. Da vil man heller aldri få nok penger til det man i utgangspunktet ville ha. 

Shopping gjør ikke mennesker noe mer glad. Man føler gjerne en viss lykke der og da, men den er kortvarig og forsvinner omtrent etter du har kjøpt og betalt for det som var så "viktig" for deg. Med mindre det er noe som du har ønsket deg og spart opp til over lang tid, da vil du nok føle lykke over den gjenstanden. Men da er vi over i det the minimalists vil si er en ting som betyr noe for deg og har en funksjon i livet ditt. Og da er det greit. 

Jeg tviler på at jeg noensinne når deres standard. Heller ikke et mål, men jeg tenker meg nøye og lenge igjennom før jeg trykker "legg i handlekurv" eller går i en butikk.

Noen som har tanker rundt dette så kommenter gjerne:-)

 

Ha en fin dag!

 

 

#bloggno #hverdag #minimalisme #impulskjøp #tirsdag

Mobilfri sone- fullstendig krise?

Jeg lot telefonen være igjen i bilen. Ville ha fullstendig ro når jeg skulle besøke vektene. Egentlig ventet jeg på en sms som jeg ikke orket å ta stilling til. Om jeg fikk den under treningen så ville jeg ikke klart å la være og lese. Og jeg giddet ikke tanken. Er det ikke et ordtak som heter "det du ikke vet kan du ikke svare på". Noe i den duren? I tillegg ville jeg ikke ha den konstante pirringen med å sjekke telefonen mellom settene, eller ta et bilde man kan sende på snap. Og det var DEILIG. Følte meg fri. Ingen mas, ingen fjas, bare meg og noen stønnende bolemenn med svære bager (lurer på hva de har med seg?). 

gym
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

(pumping uten mas?)
 

Det underlige er at jeg var mer tilstede i øyeblikket. Jeg fokuserte på treningen og brukte pausene til og slappe av til neste sett, i stedet for å sjekke telefonen.

Når jeg sitter her og reflekter over det så skal jeg faktisk gjøre treningen min på senteret sone fri. Droppe hele telefonen. Ingen sms, mms, snap, insta eller FB er så kritisk at det ikke kan vente? Ting må ikke besvares eller sees på med en gang. Dessuten er jeg der maks en time så antar krisene klarer seg fint uten meg. Dessuten lever jeg og mange andre med konstant stress og oppgaver står i kø, så en time uten "stressmobilen" er gull verdt. Mobilfri sone? Ja takk!

Da jeg skulle gå å tøye (ja, det er viktig å tøye. Spesielt når man drar på åra), så passerte jeg en fyr som lå på ryggen med musikk i ørene. I tillegg holdt han telefonen opp for en selfie. Jeg bare dro på smilebåndet. Det er jo litt komisk hvordan vi hele tiden skal ta bilder av oss. Er vel ikke mange årene siden ordet "selfie" kom for første gang? Uansett, fint for han som driter i at jeg gikk forbi. Bildet ble sikkert topp det!

Så neste gang jeg er på treningssenteret er det ingen vits i å få tak i meg. Jeg lever mest sannsynlig og svarer når jeg har tid. Det er ingen krise. 

 

Ha en fin dag!

 

#bloggno #trening #mobil #mandag 

 

Kjøpspress? JA visst faen!

Vi lever i et samfunn der mye er bedre, større er best og det i mellom er drit. Når en tolv åring med foreldre som har vanlig inntekt løper og kjøper ungen sin den nyeste Iphone, da er det noe som er gått helt fullstendig galt. 

Hvordan i alle dager gikk det  til helvete med samfunnet? Vi foreldre springer rundt som noen gærninger uken igjennom for å tilfredstille barnas behov, og det er ikke snakk om det primære behov, ikke de tærtiære engang! Vi kjøper ungene våre ting de ikke trenger året igjennom, men det som er mest skremmende er de krav mange av de unge har. Hvorfor er det så viktig å eie den nyeste Iphone? Jeg skjønner jo at det har med status å gjøre. Og statusen er målt i hva du eier. Ikke om du er en grei og snill ungdom, men hva du eier. Eier du siste skrik av en forbanna idiotisk telefon, ja da har du respekt! MEN det er ikke ungene sin feil. Ungene har det fra oss. En eller annen plass startet dette kjøpspresset og jeg mener dette stammer langt tilbake til femti tallets USA. Det perfekte liv var en svær bil og svært hus stappfullt av ting. Så ballet det på seg. Mye vil ha mer. Man viste frem de store husene og bilene, så viste de frem microbølgeovnen når den kom. Og sånn gikk dagene. 

Ungdommer i dag har lite begrep på økonomi, budsjett, regninger og hardt dags arbeid. De tror at penger flyter og at kontoen bare fylles til det utømmelige. I tillegg har sosiale medier ødelagt for mye. De blir vist reklamer av alt mulig som de da bare må ha. Bare må! Og mange av oss foreldre gir etter og kjøper det våre små vil ha. Hvordan kan vi stanse det? Eller syns vi det er helt ok så lenge vi har penger til det? 

Mine barn har ikke siste skrik av Iphone eller Samsung 7-8-9 eller hvor langt de nå er kommet? De MÅ lære seg at å bruke slike summer på noe sånt må veies nøye. Kanskje jeg heller skal be dem sette penger i et bra fond, eller kanskje noen aksjer i APPLE? 

Samtidig er telefonen den viktigste eiendelen for mange. Mister de telefonen så mister de livet sitt. Så kanskje jeg og ande bare må akseptere

det. Vi kommer neppe noe vei?

Ha en fin fin dag videre og tenk to ganger før du løper ut og kjøper noe. 

 

(Bildet illustrerer "a pile of shit", noe 80 % av det vi eier av personlige ting faktisk er. Dritt vi ikke bruker.)

Poo white icon .

Licensed from: serhii435 / yayimages.com

 

#bloggno #blogg #ny #helg #søndag

 

 

Introvert som ekstrovert? Eller noe i den duren.

Som en introvert ofte tatt for å være en ekstrovert, så har jeg noen ord om disse to vidt forskjellige personlighetstypene.

Jeg er temmelig sikker på at man ikke kan sette en person helt i den ene eller den andre siden. Vi er nok en miks av de to, noen på den ene siden og andre på den andre siden.

Hva er introvert? I de to tre testene jeg har tatt i årenes løp så er jeg stemplet introvert. Introvert er en person som gjerne klarer å være alene i eget selskap, er mer stille og innadvendt. Liker heller de dype one to one samtalene, gjerne om livets eksistens so to speak. Dessverre er det gjerne slik at en introvert blir oppfattet som en som er kjedelig og gjerne knytt. Om jeg er helt på vidden her så kommenter:-)

 

Ekstrovert? Donald Trump er et navn som popper opp. Det er en som liker oppmerksomhet og henter energien fra massene. Føder av energien publikum gir. De er gjerne midtpunktet der de kommer. De har ingen problemer med å snakke med mange samtidig og liker seg på scenen. Det må liksom alltid skje noe rundt dem.

Donald Trump
/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

Når jeg blir kjent med nye mennesker så kan ikke de begripe at jeg er en introvert. Det skjønner de bare ikke. "Du er altfor rastløs", "du klarer ikke å sitte i ro inne en hel dag engang" sier noen andre. Alt det er jo for så vidt sant. Men for meg så kjenner jeg at energien tappes når jeg er ute i store folkemengder. Kjenner at jeg bare vil bli ferdig å komme meg hjem eller gå en plass med et par stykker å bare slappe av. Men samtidig så liker jeg å være med folk, så lenge det ikke er for mange av dem. Da mister jeg fokus og konsentrasjon. 

Vet ikke om andre har det på samme måten? Det å bli oppfattet sim en ekstrovert, men man er introvert langt ned til ryggmargen.

 

Ha en fin dag videre. 

 

 

#bloggno #blogggnorge #liv #introvert #ekstrovert 

 

 

Sosiale medier overkill

Boy listening to music on tablet pc
Licensed from: stockyimages / yayimages.com



Instagram

Hva er så dette instagram? Jeg har ikke googlet etter statistikker eller hvem, hva og når. Det gjør nok andre. Tror det er flest kvinner der og hovedfokus er kropp og trening. Motivere og inspirere. Jeg syns det er kult og følge folk jeg liker og gjerne musikere og skuespillere jeg beundrer. Man kommer liksom nærmere.

Jeg er der selv til de grader! Av og til må jeg klype meg i armen og si til meg selv, "Asbjørn, er du tolv? Legg vekk telefonen!". Jeg kan bare snakke for meg selv og hvorfor jeg er litt hyppig på insta. Det går i rykk og napp og jeg er vel som alle andre mennesker. Vil ha en bekreftelse på at det er kule bilder og at folk tar seg tid til å dobbel tappe. Og jeg er rastløs, så om jeg sitter alene og kjeder meg da hiver jeg ut et bilde og #hastagger som søren og får masse "likes" fra Japan, Russland og Mexico. Aint that cool? 

STORY

Her om dagen fant jeg ut at man kan legge en story på Insta. Denne bruker jeg oftere i dag enn dagen før:-) Der kan man legge ut videoer "on the fly" uten å bruke tid på redigeringer og slikt. Ganske heftig spør du meg. Nødvendig? Nei. Morsomt? Kan være.

 

Blir vi dummere av å være på sosiale medier? Tror ikke vi blir dummere, men tror vi mister fokuset av å leve i nuet. Her å nå. Mennesker i dag, gjerne de som er tenåringer, virker som de er gode på gjøre mange ting samtidig, men de har litt for lite grep om å håndtere samtaler face to face. Føler at øyekontakten blir mer og mer borte og at fokuset er, vel ja, på en skjerm.

Siden jeg er innpå dette med Instagram så er det bare å følge meg. Den er åpen, den er gratis, og den er full av meningsløse bilder og videoer:

https://www.instagram.com/ajohanshome/

 

Ha en fin sosial dag med gode samtaler hos familie og venner. Husk fokus og øyekontakt.

 

 

#bloggno #bloggnorge #instagram #førsteblogg #sosialemedier

 

 

Les mer i arkivet » November 2017
AJOHANS

AJOHANS

36, Fjell

Om meg? Jeg liker å være aktiv, men samtidig bare slappe fullstendig av. Liker å skrive, men er dårlig i rettskriving. Det hindrer meg dog ikke allikevel! Driver på med karate og er tidligere kickbokser. Skriver og spiller gitar. Sitter å skriver på manus nr 3. Alle gode ting er 3. Glad i kaffe og reise. Helst ikke samme plass to ganger.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits